Guider

Hva er egentlig et sjeldent navn i Norge?

Alle vil vite hva som er et sjeldent navn, og ingen har en offisiell definisjon. Her viser vi hvilke grenser vi har satt, hvorfor den nedre grensen er fire og ikke én, og hvilke spørsmål vi rett og slett ikke kan besvare.

Ingen offisiell definisjon, så vi setter vår egen

Statistisk sentralbyrå har ingen kategori som heter sjeldent. De publiserer antall og andel, og så er det opp til den som leser tallene å bestemme hvor grensen går.

Vi har satt standarden til navn som ble gitt til mellom fire og 25 barn i statistikkåret. Det er et redaksjonelt valg, ikke et faktum, og derfor står grensen både skrevet ut på siden og som et felt du kan endre selv. Skru den til 50, så blir lista mye lengre, og det er nettopp poenget: du ser hva valget gjør.

  • Under 4 fødte: finnes ikke i tallene i det hele tatt.
  • 4 til 25 fødte: det vi kaller sjeldent som standard.
  • 26 til 50 fødte: uvanlig, men gjenkjennelig for mange.
  • Over 50 fødte: et navn folk har hørt før.

Hvorfor lista stopper på fire

SSB skriver ordrett at tall under fire personer ikke er oppgitt. Det betyr at navn gitt til ett, to eller tre barn i året rett og slett ikke finnes i datagrunnlaget. De er ikke satt til null, de er utelatt.

Vi kan derfor ikke svare på hva det sjeldneste navnet i Norge er. Vi kan bare vise hvilke navn som ligger på nøyaktig fire, som er den laveste publiserte verdien. Silja, Sine, Sylvia, Une og Åshild er blant dem i statistikkåret.

Det finnes en fristelse her som vi har valgt bort. SSB publiserer også andel av fødte, og med totalt antall fødte kunne man i noen tilfeller regnet seg fram til et undertrykt antall. Vi gjør det ikke. Å regne ut et tall noen bevisst har holdt tilbake, er å publisere det tallet.

Sjeldent er ikke det samme som ukjent

Et navn med fire registrerte i året kan være helt ukjent, eller det kan være et navn nesten alle over seksti kjenner. Fødselstallene forteller om nyfødte, ikke om befolkningen.

Vil du vite om navnet er kjent, må du se på hele serien i stedet for på ett år. Et navn som var stort på 1960-tallet og som nå ligger på fire, er et navn folk kjenner igjen selv om ingen barn heter det.

Motsatt kan et helt nytt navn som stiger raskt være ukjent for de fleste selv om det ble gitt til femti barn i fjor. Verktøyet for navn som stiger viser deg hvilke navn som er i den kategorien akkurat nå.

Hva vi ikke kan svare på

Vi kan ikke fortelle deg at barnet ditt blir alene om navnet. Et navn med fire registrerte i fjor kan ha førti neste år hvis det plutselig blir populært, og det er ingen som varsler på forhånd.

Vi kan heller ikke fortelle deg hva navnet betyr. Det finnes ingen fri, etterprøvbar kilde til norske navnebetydninger som vi har lov til å bruke kommersielt, og vi vil ikke gjette. Det du får her er tall vi kan vise til, med kilde og årstall.

Det vi kan gjøre, er å vise deg hvor navnet ligger i forhold til alle andre navn med publiserte tall. Percentilen på siden om sjeldne navn gjør akkurat det, og den er som regel mer nyttig enn selve antallet.

Ofte stilte spørsmål

Hva er det sjeldneste navnet i Norge?

Det kan ingen svare på med offentlige tall. SSB publiserer ikke antall under fire personer, så de aller sjeldneste navnene finnes ikke i datagrunnlaget i det hele tatt.

Hvorfor viser dere ikke betydningen av navn?

Fordi det ikke finnes noen fri kilde vi har rett til å gjenbruke kommersielt. Vi har vurdert flere, og alle er enten uten åpen lisens, med smittende lisens, eller uten data om betydning i det hele tatt. Vi gjetter ikke.

Er et sjeldent navn en fordel eller en ulempe?

Det avhenger av hva dere ønsker. Et sjeldent navn gir gjenkjennelse, men også en livstid med staving over telefon. Et vanlig navn glir lettere, men blir delt med flere i klassen. Vi tar ikke stilling.

Kilder